Blogging,slankefokus og spiseforstyrrelser

Det har jo vært en artikkel i Dagbladet nå, om hvordan bloggere inspirerer til et usunt forhold til mat og kropp, og hvordan en del av dem får stadige henvendelser fra spiseforstyrrede som trenger «tips og triks». Jeg kommer her med en oppfordring til alle mat- og treningsbloggere, om å faktisk reflektere litt over den rollen man har som informasjons- og inspirasjonskilde.

Disse spiseforstyrrede jentene sitter og leser blogg etter blogg. Det forteller de selv, og det forteller de som behandler dem. Bloggere er ofte forbilder, og om ikke forbilder, i hvertfall inspirasjonskilder. Det kan være lett å glemme, når man sitter bak skjermen og skriver på noe som føles som din egen dagbok. Det er jo tross alt alt annet enn det, siden disse bloggene er offentlige og for alle til å lese. De tråler internett etter tips på hvordan bli en flinkere anorektiker/bulimiker/ortorektiker/whatever og skremmende mange rimelig harmløse betraktninger er faktisk ganske skumle når feil person leser dem. Bilder av radmagre mennesker og fortellinger om beinharde treningsøkter og bittesmå måltider virker som triggere. «Hvis hun kan trene så mye, så skal jeg klare det også», «hvis hun spiser så lite, skal jeg klare det også». Så klart kan dette være positiv informasjon i noen hender, fordi det kan inspirere folk til å leve litt sunnere, og bedre.

Men er det virkelig disse menneskene som er de vanlige leserne i kostholdsbloggene? Så klart er det en del glade hobbymosjonister som har lange blogroller med mennesker de følger med på, men andelen lesere som har et anstrengt forhold til dette med mat og helse er nok større i enkelte blogger enn det de som har bloggen liker (eller ønsker) å innrømme. Så klart er det en del som leser bloggen min som ikke har et lidenskaplig forhold til styrkeløft (hei, mamma og pappa!)  eller trening generelt. Men jeg tror jeg kan si med sikkerhet at de fleste som leser bloggen min er mer interessert i trening enn gjennomsnittet. På akkurat samme måte vil en som utelukkende blogger om slanking, slankemat og diett, få folk som er over gjennomsnittet opptatt av dette. Problemet er at en del av dem er, som dere sikkert allerede har gjettet, spiseforstyrrede, eller har i hvertfall et anstrengt forhold til mat.

Jeg synes faktisk det er feigt og naivt å skulle gjemme seg bak «jo men dette er min blogg om mitt liv og sånn er jeg». Eller at «jeg har jo sunnheten i fokus dermed så er det ikke skadelig» automatisk frikjenner en for ethvert ansvar man skulle ha for sine lesere. Jeg skal ikke si at folk ikke kan blogge om kosthold og trening. Det ville jo vært hyklerisk på enormt mange plan, men jeg er litt usikker på hvor lurt det er med folk som blogger om SLANKING, på offentlige blogger absolutt alle kan lese.

Husk en fire viktige ting:

  • Hver gang du detaljlogger en spiseorgie med påfølgende bilder og kaloriantall så inspirerer du noen.
  • Hver gang du poster et «formbilde» inspirerer du noen.
  • Hver gang du sammenlikner dem som er blodrippet mot den eneste motsetningen, nemlig å være feit og usunn, så inspirerer du noen.
  • Hver gang du legger ut i detalj om ditt forstyrrede forhold til mat inspirerer du noen.

Vær deres ansvar bevisst. Uansett hvor privat din egen blogg føles, så står man faktisk med en megafon og skriker ut over hele internett. Uansett hva din personlige motivasjon er for å dele informasjonen med verden, har du ingen kontroll over hvem som faktisk leser den, eller hva de bruker den til.

Advertisements

9 thoughts on “Blogging,slankefokus og spiseforstyrrelser

  1. Jeg er både enig og uenig. Mest enig 😉
    Man bør jo absolutt tenke over hva man skriver på en blogg som er åpen for alle.
    Samtidig er det kjipt at folk uten anstrengt forhold til mat og egen vekt ikke skal kunne skrive det som faller dem inn om både mat og trening.

    Det jeg synes er ille, er de som man helt klart ser har spiseforstyrrelser. Mange av de som blogger om matorgier, formbilder osv gjør ofte dette for å få godkjennelse fra andre. Det bilde som sendes ut til andre i samme situasjon er ikke bra.

    Selv har jeg jo reagert på mange av disse bloggjentene som forteller at de må være helt «rippa».
    Utrolig skremmende at de ikke selv skjønner hvor fucka det faktisk er å si noe sånt.

  2. Jepp, amen!
    Forøvrig så er jo jeg en versting til å legge ut haugevis av formbilder da, men føler jeg får balansen i det ved å presisere at sceneformen IKKE er en vanlig form, og så legge ut like mange offseason-bilder med 11 kg mer på kroppen og langt større smil rundt munnen;)

  3. Du har et godt poeng, men jeg synes likevel at folk skal få lov til å blogge om hva de måtte ønske. Det er naturligvis flott om de tar hensyn til folk som har spiseforstyrrelser, og har det i bakhodet når de blogger, men helt ærlig så føler jeg også at folk må tåle om noen ikke gjør det. Nettet er fritt, og man kan finne absolutt hva man vil her.

    Også er det uten tvil et mye større problem at folk spiser for mye, og blogger om slanking kan jo faktisk inspirere på en god måte også.

  4. Med tanke på at spiseforstyrrelser er den dødeligste psykiske lidelsen vi har mens overvekt ikke er en helsemessig fare så fort vi justerer for fysisk aktivitet så synes jeg det blir litt feil å sammenlikne disse.

    MEN: er forsåvidt enig med deg. Nettet er fritt, og man skal ikke sensurere, jeg ønsker bare at de som har kommentarfeltet fullt av halvanorektiske femtenåringer faktisk reflekterer litt over den forbildestatusen de faktisk har.

  5. Takk for kilder, ble bare mer nysgjerrig på dette jeg nå :), så jeg har undersøkt litt av forskningen på området selv, og sammenlignet anoreksi med alkoholavhengighet.
    For det første, så står det ‘Anoreksi er den mest dødelige psykiske lidelsen for unge kvinner i Norge’, altså ikke hele befolkningen – unge kvinner. Da blir det straks mer forståelig..
    Ang dødeligheten til spiseforstyrrelser, så ligger det på på ca 4 % per år for personer som har anorexia nervosa (1, 3), sammenlignet med 0,838 % for alle mennesker (5)) – så ca 4,8 ganger høyere dødelighet enn snittet. Til sammenligning ligger det ved alkoholavhengighet ca 2,4-4,4 ganger høyere enn snittet (6, 4, 7). Så; det ser ut til at dødeligheten ved anoreksia er høyere enn ved alkoholavhengighet, men jeg synes ikke det er nok studier her til å kunne si noe konklusivt om det, se bare på variasjonen i de 3 relevante studiene for dødeligheten ved alkoholavhengighet. På Anoreksia fant jeg heller ingen flere relevante studier, og mangelen av forskning her kan jo komme av at det i en del land forstatt ikke blir sett på som en seriøs mental sykdom (2).

    Uansett; for å kunne si noe hvor vanlig dødsårsak det er, må vi også vite hvor vanlig sykdommen er. Når det kommer til alvorlig alkoholavhengighet (som er hva som er sett på i studiene ovenfor), så viser en studie på 1 465 personer at 1,6 % har alvorlig alkoholavhengighet (7), og ifølge en annen studie (8) så ha ca 12,5 % av den Amerikanske befolkningen alkoholavhengighet i løpet av livet. Så det er ingen tvil om at alkoholavhengighet er veldig utbredd, og med en relativt høy dødelighet på ca 2,4-4,4 ganger snittet i befolkningen, så er det nødt til å være en årsak i veldig mange dødsfall.
    Så hvor mange har anoreksia? Ifølge en studie publisert i år (9), som så på Japanske arbeidere, fant at 0,27 % hadde anorexia nervosa, og andre studier har funnet enda lavere tall enn dette (10), National Institute of Mental Health (USA) har satt tallet til 0,1 % (11). Det er estimert at 0,5-3,7 % av alle kvinner lider av anoreksia i løpet av livet (11).

    Så; min konklusjon blir at dødeligheten fra anoreksia kan være høyere enn alkoholavhengighet, met er ikke nok data til å si noe konklusivt, også vil man jo alltid ha uenigheter om hvordan man klasifiserer mentale sykdommer, så selv med at hav av studier å se på, så blir det vanskelig å si noe sikkert.
    Og når det gjelder hvor vanlig det er som dødsårsak, så er jeg rimelig sikker på at antaller som dør pga. alkoholavhengighet er mye høyere enn antallet som dør pga. anoreksia.

    …Og dette brukte jeg 3 timer på, det var ikke akkurat planen.. Men, men.. Jeg kan vel nevne at en av årsakene til min interesse for dette, og at jeg valgte å sammenligne med alkoholavhengighet, er faren min har hatt store problemer som alkoholiker. De siste årene har vært et rent helvete, men nå har han nylig vært vel 2 mnd. på rehabilitering, og har nå vært edru i 3 mnd, så jeg håper virkelig det er over for godt nå.

    Referanser:
    1) PF Sullivan. Mortality in anorexia nervosa. Am J Psychiatry 1995; 152:1073-1074
    2) Walter Kaye, M.D. Eating Disorders: Hope Despite Mortal Risk. Am J Psychiatry 166:1309-1311, December 2009
    3) Scott J. Crow, M.D., Carol B. Peterson, Ph.D., Sonja A. Swanson, Sc.M., Nancy C. Raymond, M.D., Sheila Specker, M.D., Elke D. Eckert, M.D., and James E. Mitchell, M.D. Increased Mortality in Bulimia Nervosa and Other Eating Disorders. Am J Psychiatry 2009; 166:1342-1346
    4) Chen CC, Kuo CJ, Tsai SY. Causes of death of patients with substance dependence: a record-linkage study in a psychiatric hospital in Taiwan. Addiction. 2001 May;96(5):729-36.
    5) CIA World Factbook, USA.
    6) Seongho Min, Samuel Noh,*† Jongho Shin, Joung-Sook Ahn, and Tae-Hui Kim. Alcohol Dependence, Mortality, and Chronic Health Conditions in a Rural Population in Korea. J Korean Med Sci. 2008 February; 23(1): 1–9.
    7) Fichter MM, Quadflieg N, Fischer UC. Severity of alcohol-related problems and mortality: results from a 20-year prospective epidemiological community study. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci. 2010 Sep 14. [Epub ahead of print].
    8) Hasin DS, Stinson FS, Ogburn E, Grant BF. Prevalence, correlates, disability, and comorbidity of DSM-IV alcohol abuse and dependence in the United States: results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. Arch Gen Psychiatry. 2007 Jul;64(7):830-42.
    9) Inoue K, Iwasaki S, Yamauchi T, Kiriike N. [Eating disorders in the workplace]. Seishin Shinkeigaku Zasshi. 2010;112(8):758-63.
    10) Nakamura K, Yamamoto M, Yamazaki O, Kawashima Y, Muto K, Someya T, Sakurai K, Nozoe S. Prevalence of anorexia nervosa and bulimia nervosa in a geographically defined area in Japan. Int J Eat Disord. 2000 Sep;28(2):173-80.
    11) National Institute of Mental Health (USA): The Numbers Count.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s