En god latter forlenger livet

:mrgreen:

Advertisements

6 thoughts on “En god latter forlenger livet

  1. Hehe, leste nylig litt om slikt på Pubmed 😛

    «Humor som terapi: Humor terapi kan føre til betydelige reduksjoner i smerte og ensomhet, og betydelige økninger i glede of livstilfredshet.
    (Tse MM et al. Humor therapy: relieving chronic pain and enhancing happiness for older adults. J Aging Res. 2010 Jun 28;2010:343574. Pubmed.)»

    «Fysisk aktivetet kan få deg i bedre humør, gjøre deg glad, og minske depresjon
    (Kanning M, Schlicht W. Be active and become happy: an ecological momentary assessment of physical activity and mood. J Sport Exerc Psychol. 2010 Apr;32(2):253-61. Pubmed)»

    Religion er positivt assosiert med glede, årsaken til dette er dog ikke klart, og det er funnet forskjeller fra land til land; i Nederland ble det i en studie (12) ikke funnet noen assosiasjon mellom religion og glede, noe som kan peke mot at denne assosiasjonen kun finnes i land hvor majoriteten er religiøse.
    * Referanser:
    ^ Rudin, Mike (2006-04-30). «The science of happiness». BBC.
    ^ Paul, Pamela (2005-01-09). «The New Science of Happiness». Time.
    ^ Clinical Implications of Research on Religion, Spirituality, and Mental Health. Marilyn Baetz & John Toews. La Revue canadienne de psychiatrie, vol 54, no 5, mai 2009
    ^ Ellison, C.G. Religious involvement, social ties, and social support in a southeastern community. Journal of the Scientific Study of Religion 1994;33:46–61.
    ^ McCullough, M.E. & Larson, D.B. Religion and depression: a review of the literature. Twin Res. 1999;2:126–136.
    ^ Strawbridge, W.J., Shema, S.J., Cohen, R.D., et al. Religious attendance increases survival by improving and maintaining good health behaviors, mental health, and social relationships. Ann Behav Med. 2001;23:68–74.
    ^ Burris, C.T. Religious Orientation Scale. In: Hill, P.C. & Hood, R.W. Jr., editors. Measures of religiosity. Birmingham (AL): Religious Education Press; 1999. p 144–153.
    ^ Is Religion Dangerous? p156, citing David Myers The Science of Subjective Well-Being Guilford Press 2007
    ^ Smith, Timothy; Michael McCullough, and Justin Poll (2003). «Religiousness and Depression: Evidence for a Main Effect and Moderating Influence of Stressful Life Events». Psychological Bulletin 129 (4): 614–36. doi:10.1037/0033-2909.129.4.614.PMID 12848223.
    ^ Is Religion Dangerous? cites similar results from the Handbook of Religion and Mental Health Harold Koenig (ed.) ISBN 978-0124176454
    ^ Hackney, Charles H; Glenn S. Sanders (2003). «Religiosity and Mental Health: A Meta–Analysis of Recent Studies». Journal for the Scientific Study of Religion 42 (1): 43–55. doi:10.1111/1468-5906.t01-1-00160.
    ^ Moreira-Almeida, Alexander; Francisco Lotufo Neto, and Harold G. Koenig (September 2006). «Religiousness and mental health: a review». Rev. Bras. Psiquiatr. [serial on the Internet] 28 (3): 242–250. doi:10.1590/S1516-44462006005000006.
    ^ Liesbeth Snoep, «Religiousness and happiness in three nations: a research note,» Journal of Happiness Studies, February 6, 2007.
    ^ http://www.forbes.com/2010/07/14/world-happiest-countries-lifestyle-realestate-gallup.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s