Takk for meg.

Det har skjedd ganske mye siden denne bloggen ble startet i november 2008. Jeg har blitt styrkeløfter, jeg har stevnedebutert, og jeg har blitt sterkere enn jeg noen gang trodde jeg kunne bli. Noen av dere har jo fulgt meg ganske langt på den veien, i tillegg til alle de avsporingene jeg har hatt underveis. Og det har vært gøy 🙂

Blogglysten har vært totalt fraværende den siste tiden. Jeg er tom for ideer. Treningen er rutine, den er veldig kjekk, men like fullt rutine. Det er ikke noe nytt og spennende å skrive om den, og videoer i øst og vest kompanserer ikke for det faktum at det hele er svært forutsigbart. Livet mitt er ganske rutine om dagen også, hvilket betyr at jeg ikke spiser noe interessant å blogge om (om jeg skulle ty til bilde-av-alt-jeg-spiser-blogging) og ja, det er like greit å sette strek, før bloggen blir så gørrkjedelig at det hele bare blir pinlig.

Jeg har egentlig ikke hatt noen særlige baktanker med bloggingen, men jeg har hatt et kriterie som har vært litt sånn i bakhodet hele tiden. Enten skal bloggen være min nyttig, i form av at noen kan lære noe nytt, eller jeg kan formidle informasjon videre, eller så skal den være morsom. Per dags dato er den ingen av delene. Hadde jeg klart å være like morsom som tegnehanne, hadde jeg kanskje revurdert 😉 De som kommer via google kommer via søk etter slankepiller, steinalderdietter, navngitte fitnessutøvere + spiseforstyrrelse, pro ana, og listen går videre. Jeg ønsker ikke å være med på å å please et sånt marked, selv om jeg vet at de aller fleste som kommer inn via slike ting forsvinner like fort som de har kommet.

Og der kommer jeg kanskje inn på hovedankepunktet mitt. I stadig flere blogger som dukker opp er det bare en ting som er fokus. Diett, diett, diett. Og gjerne også en spiseforstyrrelse, enten nåværende eller forhenværende. Å ha et anstrengt forhold til mat, å føle seg dårlig om man ikke ser mageruter døgnet rundt, å leve i forsakelse på grunn av et eller annet udefinert mål om «bedre form», overtrening, underspising, og alt spres til ivrige lesere i alle aldre. Og i sin egen lille beskyttede bloggverden kan disse menneskene gjøre hverandre sykere og sykere, mer og mer opphengt, og i tillegg overbevise hverandre om at det de gjør bare er SÅ SUNT og det er alle de andre det er noe i veien med.

Greit for meg, men jeg føler ikke jeg passer inn i en slik kontekst. For meg er treningsGLEDEN viktigst. Det å kunne oppnå mål, ut over dem du kan se på vekt eller med en fettklype. Men akkurat nå føler jeg meg bare frustrert og oppgitt, og bitre blogger er dårlig underholdning (igjen, hvis man ikke skriver morsomt nok)

Jeg kommer til å komme med en liten update om hvordan det gikk på RM etter helgen inni dette innlegget. Men akkurat nå er jeg bare møkk lei, og kjenner at dette er ikke noe jeg ønsker å være med på lenger. Det kan være jeg ombestemmer meg med tiden. Om jeg skulle bestemme meg for å starte på nytt, plinger jeg på de vanlige leserne.

Takk for meg, over og ut 🙂

EDIT: Jeg klarte selvsagt ikke holde meg unna. Kunne kanskje vært greit å bare slette fadesen, men det er nå et kapittel av historien på bloggen dette også, så det får heller stå inntil videre 😉

Advertisements

31 thoughts on “Takk for meg.

  1. For hva det er verdt:

    Du gjør bloggverden sunnere
    Potteplantehistorier er morsomme
    Du har skrevet mye nyttig

    Når det er sagt blir jeg litt sentimental. Jeg møtte deg jo via blogg/forum! Denne bloggen var en av de første jeg begynte å lese fast. Heldigvis kan jeg følge med på deg via andre kanaler 🙂

    Vi ses til helga, og deretter trening! 😀

  2. Som en «ukjent» fast leser må jeg nå legge igjen en komentar å si: jeg liker bloggen din! nettopp fordi du ikke fokuserer på mat, diet og slikt. Jeg leser bloggen din FORDI du er annerledes. og fordi du innspirer meg til å bli sterk:-)

  3. Nettopp fordi ekstremt mange treningsbloggar fokuserer sjukelig mye på mat og utseende, har din blogg vært ein befrielse å lesa, og eit viktig tilskot i treningsbloggverden. Det er for eksempel få steder ein kan lesa at nokon faktisk innrømmer å ha magefett uten å trashe seg sjøl. Den gjorde meg veldig godt, og sikkert mange andre og. No når du forsvinner blir det ein mindre av dei bloggane som faktisk har beina på jorda. Kjem til å sakna den.

    Lykke til vidare! 🙂

  4. Kjente at jeg ble litt lei meg nå. Det er ikke bare du som leser blogger for å holde deg oppdatert på livet til de du er glad i. Men det er greit, jeg skal heller anstrenge meg litt for å holde meg oppdatert på livet ditt.. Jeg forstår deg jo for så vidt.. Hvor skal jeg nå få min dose av sterke mennesker? Jeg som selvfølgelig har jobbehelg når det er NM..

  5. Jammen nå setter du oss jo på bloggdiett jo 😦
    😆

    Skjønner deg veldig godt, jeg. Samtidig synes jeg bloggen din er tøff, morsom og underholdende, og da er det selvfølgelig litt dumt at du slutter den av..

    Alle blogger trenger ikke være designet for å få inn flest mulig lesere, og jeg tror nok at de som leser bloggen din fast setter stor pris på den selv om den skulle bli «rutinepreget», men uansett så skal jo ikke bloggingen føles som en plikt.

    Lykke til i helgen, og for all del, kjøp deg en ny plante 😉

    • Plante-planlegging igangsatt 🙂 Har aldri vært noe mål å bli en topp-blogger, men jeg sliter litt med kategorien bloggen har havnet i. Får gå litt i tenkeboks 🙂

  6. Dessverre er det mange som prøver å skjule spiseforstyrrelsen bak fitnessgreier.. Mange prøve å rettferdiggjøre det, men det skinner stort sett alltid igjennom.
    Det som er trist er jo at folk igjen blir påvirket av det som blir skrevet rundt om kring, og det er jo ikke mange sunne bloggere sånn som du, Tone, Hilde osv. Dessverre..
    Derfor håper jeg du ikke slutter å blogge, men kommer tilbake når du føler for det 😀
    Selv om treninga er rutine kan du jo fint skrive om den. Jeg vet i alle fall at jeg liker å lese om andre jenters trening. Og du skal ikke kimse av videoer 🙂

  7. *sukk* Jeg forstår deg veldig godt, men synes likevel at det er synd at du avslutter bloggingen for nå. Som flere av de andre nevner, synes jeg din blogg skiller seg positivt ut ved at du ikke fokuserer på utseende og diett. Du er både jordnær, smart og morsom, og det kommer til uttrykk i innleggene dine! 🙂

    Jeg er litt frem og tilbake selv i forhold til bloggingen, og er heller ikke sikker på om det er et miljø jeg ønsker å være en del av. Uansett; du er ei kjempejente, og jeg håper vi holder kontakten uansett!

  8. meh.. :/
    hvor skal alle da få potteplantesaga del 3? ah?

    Men ok, forstår jo at om lysten ikke er der, er det jo heller ikke moro lenger 🙂

  9. Heihopp frøken!
    Jeg liker bloggen din! den er et friskt pust blant alt annet som er å finne, og dessuten skriver du morsomt!
    🙂

    Jeg vil uansett komme innom å se etter updates. Masse lykke til idag forresten!!!!!:)))))

    Klem fra Silje

  10. Hei Kristin! Dette var jo kjempetrist! Jeg savner deg allerede, selv om jeg ikke sier det før nå. Jeg har slitt med internettet men samtidig vært veldig lei meg for Pinglobloggen. To kjipe ting på en gang. Du skriver utrolig bra (…alle avsporingene 😛 ) så plis kom tilbake en gang.

    Du kunne hatt en ønskeliste til innlegg hvis du savner inspirasjon men plutselig får tid en gang. Men det har jeg prøvd meg på tidligere kom jeg på nå, da jeg etterlyste treningsreferater som visstnok heter logg.

    Håper å se deg igjen i Oslo i april!

    Stor klem!

  11. Det var synd Kristin. Jeg har nå tittet innom litt her selv om jeg ikke synes så godt i bloggverden lenger.
    Som avvent blogger kan jeg med hånden på hjertet si at selv om jeg fortsatt leser og kommenterer noe, føler jeg ikke samme oppgittheten over det gale fokuset lenger, og det er herlig.
    Den evige jakten etter den perfekte kroppen som i bunn og grunn ligger bak så altfor mange blogger.
    Jo, man skulle da gjerne vært både slankere fittere og sterke på en gang, men hva betyr nå det egentlig i det store og det hele. Så lenge man er frisk og trener fordi man synes det er gøy er jo det veldig bra nok 🙂

    Lykke til med løftingen. Så en film fra helgen (etter at jeg hadde sett filmen hos Beate, den kom opp som alternativ da) Du er blitt så sterk.
    Jeg har ikke ord for hvor imponert jeg er over hva den lille kroppen klarer å dra opp fra gulvet. Selv jubler jeg over mine 5*5 med 70 kg 😉

    Heidi

  12. Bedre sent enn aldri sies det så da kommentere jeg sent..

    Som poengtert over er du med å skape en sunnere bloggverden så det er synd at du avslutter.
    Denne bloggen er jo absolut et friskt pust oppi alt annet fjaset man dumper over i dette kaoset av blogger!

    Dog skjønner jeg deg veldig godt angående inspirasjon til og skrive og ikke minst egne kriterier for å opprettholde bloggen. Jeg kan vel trygt si at jeg vipper på kanten selv 🙂

    Vi ses nå uansett på Bjølsen 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s