Kroppen min er ikke en protestaksjon

Og dette innlegget inneholder helt bevisst absolutt ingen bilder.

Med jevne mellomrom ønsker mainstream media i ulike varianter å fortelle oss at det ikke bare finnes damer der ute som er høye og slanke, med perfekt sminke og glansfullt hår, men også andre damer. Disse damene har gjerne kropper med fett på seg, eller pupper som kan ha litt forskjellig størrelse, eller bustete hår. Noen har også glemt å ta på seg sminke, og har putemerker i ansiktet. Derfor lager de reportasjer eller eventuelt «aksjoner» der folk kan sende inn ærlige bilder av seg selv, der man sitter i en litt uflatterende vinkel og har dårlig lys.

Til dette lager de bildeserier av kvinner (for det er alltid bildeserier av kvinner), og omtaler dem som «modige flotte damer som ikke bryr seg om hva noen syns, men vil vise verden hvordan de er». Man skulle tro at ingen kvinner hadde vært i felles garderober, aldri hadde hatt venninner eller for den saks skyld speil. Man skulle også tro at de aller fleste har vært på internett så pass lenge at man skjønner forskjellen på den photoshoppede «virkeligheten» og den faktiske virkeligheten. Artikler som utelukkende handler om at også kjendiser ser annerledes ut med og uten sminke, burde de fleste se på som en fornærmelse mot sitt intellekt.

Mitt største problem er at jeg ser gjennom disse bildeseriene og tenker «hva i alle dager er egentlig i veien med disse damene, de ser jo helt normale ut»? Så innser jeg hva som faktisk er problemet. Alle disse «ærlige» bildene er først og fremst med på å sementere skjønnhetsidalene de i utgangspunktet sier de skal bekjempe. Fokuset er aldri at disse damene er sunne, friske, vakre, flotte, nei de er modige, som tør å bli tatt bilde av og eksponert selv om de åpenbart ikke ser ut som de skal.

Hvis jeg hadde tatt publisert lettkledd bilde av meg selv på internett, vil jeg tro jeg ville gjort det nettopp fordi jeg så fin ut. Og hadde den responsen jeg hadde fått vært «å se så modig du er som tør å stå opp mot skjønnhetshysteriet» hadde jeg  blitt blodig fornærmet. For man er nemlig ikke fin som du er, man er en protest mot sånn som du egentlig burde ha vært. Hvem er det egentlig som har lyst å gå rundt som en vandrende protestplakat mot et skjønnhetsideal? Ikke jeg i hvert fall. Og da må vi slutte å kalle helt normale mennesker for det også.

Advertisements

5 thoughts on “Kroppen min er ikke en protestaksjon

  1. Jeg skjønner hva du mener, og er egentlig ganske enig med deg også. Men dessverre tror jeg at vi faktisk trenger slike protester for å veie opp for ubalansen. Ubalansen som egentlig ikke skulle vært der. Jeg tror de fleste er enig i at samfunnet et urealistisk syn på skjønnhetsidealet. Det er ikke kroppene det er noe galt med. Det er holdningene.

  2. Tilbaketråkk: Internett, mai 2014 | Kaffe og internett

  3. Tilbaketråkk: Jeg bryr meg ikke om kroppen din er ærlig, kom deg ut av avisen min | Krafttrekamp

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s